Madeira ligger langt til havs utenfor Nordvest Afrika og ca 900 km sørvest for Portugal. Beliggenheten er svært spesiell og er siste stopp før Azorene og veien videre over Atlanterhavet. Øya ligger langt lenger fra fastlandet enn Kanariøyene og en flyreise mellom dem er på vel en time.
Madeira har en bebodd øy like i nordvest. Det er Porto Santo med en lang sandstrand. Porto Santo har flyplass og det er daglig båtforbindelse mellom øyene. Turen tar et par timer hver vei.
Språket er portugisisk og folketallet er ca 270 000. ca 100 000 av disse bor i hovedstaden Funchal. Øya fikk delvis selvstyre fra Portugal i 1976 slik også Azorene fikk. De har egen president og egen politisk styring på viktige saksområder. Flyplassen ligger sørvest for Funchal og er nå fordoblet i lengde til en trygg og lang rullebane. Den har tidligere vært omtalt som Madeira Airport, men er nå også kalt Christiano Ronaldo Airport etter den store fotballhelten som voks opp her. Flyplassen er modernisert og innsjekking og utsjekking går raskt.
Veiene på Madeira var tidligere krokete og svingete i det kuperte og bratte landskapet. En moderne to-firefelts hovedvei går langs sørvestkysten med en rad av tunneller og på- og avkjørsler til alle småsamfunnene, bygdesentra og småbyer som ligger krydret rundt på øya.
Utsikt fra Jans altan i Soao Roque
Landskapet er preget av høye, bratte fjell og dype daler. Jordbruk drives hovedsakelig for hånd og det dyrkes mat i et sinnrikt terassesystem der maskiner ikke kan hjelpe til.
Nedbør og klima er gunstig for all verdens planter og hele øya er grønn året rundt. De fleste av verdens planter vokser villig på øya og alt er som en gigantisk botanisk hage – eller «en flytende blomsterbukett i Atlanterhavet». De fleste dyrker noe i hagene sine og selvforsyningen av mat er høy mange steder på øya. Det regner relativt ofte i fjellene og mye sjeldnere nede ved kysten. Fuktigheten i luften er alltid høy og planter får mye vann direkte fra luften. Vanningssystemene er dessuten sinnrike kanalsystemer – de såkalte levadaene som går på alle kanter av øya fra fjellet og ned mot kysten.
Antonio i Funchal der Christiano Ronaldo vokste opp.
Levadasystemet er konstruerte vannveier formet som grøfter , gjerne støpt eller hugget i fjell, med en bredde på 50 cm og en høyde på 50 cm. Dette er vannveiene som forsyner alle kroker og bebyggelser med nok vann til dyrking av jorda. Langs disse vannveiene går det alltid gangstier der folk kan vandre øya på kryss og tvers. Levadaene ble tidligere bygget av slaver , inntil 3000 slaver jobbet med dette for flere hundre år siden. I dag holdes de vedlike av offentlig tilsatte.
Dyrelivet er preget av fugler og noen husdyr. Husdyrholdet er ikke stort,men øya importerer mange melkeprodukter fra Azorene og fastlandet. Det finnes ingen slanger eller rovdyr på øya. Mange av våre trekkfugler kan overvintre her og noen slår seg ned for hele året.
Sørkysten har litt høyere vintertemperatur enn nordkysten og litt mindre vind og nedbør. Nordkysten har mer regn enn sørkysten og her er alle fjellsidene grønnkledde hele året.
Hotel Jardin do Lago
Temperaturen på øya er svært sjelden og spesiell. Om vinteren ligger den mest mellom 15 og 25 på dagtid, om sommeren mellom 20 og 30. Det er svært sjelden at temperaturen ved kysten beveger seg utenfor disse grensene. Derfor er vokstervilkårene for trær og planter noe av verdens mest gunstige klima. Men i høgfjellene, opp mot 2000 meter, kan det falle snø noen dager midt på vinteren.
Funchal er den eneste byen å regne med sine vel 100 000 innbyggere. Den ligger på sørvestkysten, formet som et amfiteater fra sjøen og oppover til nesten 1000 meters høyde. Byen er gammel og fylt av kultur og tradisjoner. Her samles de fleste når de store begivenhetene skjer: Først og fremst Blomsterfestivalen i april/mai, nyttårsfyrverkeriet og karnevalet i februar. Men i resten av året er det alltid fullt av mindre arrangement i byen, mat- og vinfestivaler, kirkelige seremonier,jazzkonserter og en mengde musikkopplevelser. Byens mandolinorkester har flotte konserter og er regnet blant Europas beste. Fred, trygghet og harmoni preger bybildet, selv om bylivet pulserer friskt med turister og lokalbefolkning i god forening. De fleste land i Europa har oppdaget Funchal som en spennende by der en kan vandre rundt i sentrum uten å bli mett av inntrykk. Byen er beplantet med trær og busker slik at en alltid har følelsen av å være i en botanisk park. Sentrum er oversiktlig og lett å orientere seg i med sjøen som nabo hvor en går.
Nordsiden av øya er en eneste lang fjellside med noen landtunger som stikker ut mot Atlanterhavet. Her vi i Ponta Delgada - et platå mot åpne havet
Denne siden vil bli utvidet med mer tekst og bilder.